Hei Hei alle sammen!
No befinner jeg meg i Japan og blir derfor utilgjengelig paa mobil i de to ukene vi skal vaere her!
Men dere kan bare sende mail eller legge inn kommentarer her dersom det skulle vaere noe.. Er kjemperart, men det finnes heldigvis tlf kiosker og pcer med internett her paa hotellet, saa helt krise er det ikke..
Kjempeglad i dere aller der hjemme og savner dere masse!
Men har det kjempegoey og opplever helt utrolig masse her nede!
Var blant annet i Tokyo i gaar og skal tilbake paa slutten av oppholdet, men befinner meg no i Hiroshima og skal ogsaa til Kyoto om noen dager!
Haaper dere alle har det kjempefint hjemme!
Og mormor: GOD TUR TIL SYDEN! Vaer forsiktig!
Og Tine Si og Juna: Tante er kjempeglad i dere og jeg gleder meg veldig masse til aa komme hjem og vaere masse med dere!
Stooooooooor klem til dere ALLE!
tirsdag 23. oktober 2007
lørdag 20. oktober 2007
FALLSKJERMHOPP!
Torsdag 11.10.07 kl 11.30 ble Hanne, Ole, Amalie, Birgitte og jeg hentet av fallskjermhoppebilen utenfor skolen. Og vi brukte ca tre kvarter til Redcliff hvor vi skulle hoppe. Jeg hadde bestemt meg for å være med bare to dager i forveien og følte ikke helt at jeg fikk forberedt meg på va jeg faktisk skulle begi meg ut på, men det var egentlig like greit.. Ikke fikk jeg tid til å trekke meg heller.. hehe..
Da vi kom til fram, måtte vi fylle ut ørten skjemaer om at det var vårt eget ansvar dersom noe skulle skje og det er en ekstremsport hvor alt faktisk kan skje.. Ikke særlig kjekt å lese om alt det, så jeg droppet å lese resten og fylte ut der jeg skulle for å få hoppe. Det var en helt ubeskrivelig følelse jeg hadde da vi fikk på oss selene og ble vist hva vi skulle gjøre i luften, og alle (inkl de profesjonelle hopperne) var kjempegiret. Flyturen gikk helt fint intil vi var kommet litt over 7000 feet (ca 2500 meter), da skjedde det verste man kan oppleve som fallskjermhopper og førstemannshopper! Flyet fikk motorproblemer og hun jeg hoppet med (som kommuniserte med piloten) fikk klar beskjed om å komme seg i en h.... fart ut av flyet! Vi som skulle hoppe for første gang ble kjemperedde da de vi skulle hoppe med begynte å stresse med å feste oss til dem og faktisk så livredde ut selv. Og hun damen jeg hoppet med var den som fikk helt paranoia. Hun hylte og skrek at alle måtte komme seg ut av flyet med en gang opptil flere ganger.. Jeg var sistemann som hoppet og da vi endelig var kommet ut av flyet følte jeg en viss trygghet, selv om vi hadde fritt fall på opp imot 200km i timen. Det var kanondeilig å falle helt fritt, og selv om vi måtte hoppe halvveis oppe føler jeg at jeg har fått hoppe i fallskjerm.. Vi hadde jo ikke noe valg akkurat. Det er mange som ombestemmer seg i luften og blir med flyet ned igjen, men den utveien var ikke noe mulighet for oss.. Vi måtte ut av flyet.
Det var en kjempetraumatisk opplevelse, hvertfall for meg som måtte hoppe med en fallskjermhopper som friket helt ut og var så redd at hun ville grine. Men det er også DET KULESTE JEG NOEN GANG HAR GJORT! Den beste og verste opplevelsen i mitt liv på en gang! Jeg er kjempestolt og ble også filmet, så de som vil skal få se film når jeg kommer hjem! Johoo! Jeg er litt lei for at vi ikke fikk hoppet fra 14000 feet, men hvem vet.. Kanskje jeg tar meg et hopp til en eller annen gang i livet! Det var så utrolig gøy og jeg håper jeg får mulighet (og råd) til å gjøre det igjen og da litt høyere enn denne gang!
Vi fikk hoppet og filmen mye billigere enn det vi egentlig skulle betalt, men det skulle no bare mangle når vi ikke får det vi betaler for.
PS! Jeg er TØFF! =)
Da vi kom til fram, måtte vi fylle ut ørten skjemaer om at det var vårt eget ansvar dersom noe skulle skje og det er en ekstremsport hvor alt faktisk kan skje.. Ikke særlig kjekt å lese om alt det, så jeg droppet å lese resten og fylte ut der jeg skulle for å få hoppe. Det var en helt ubeskrivelig følelse jeg hadde da vi fikk på oss selene og ble vist hva vi skulle gjøre i luften, og alle (inkl de profesjonelle hopperne) var kjempegiret. Flyturen gikk helt fint intil vi var kommet litt over 7000 feet (ca 2500 meter), da skjedde det verste man kan oppleve som fallskjermhopper og førstemannshopper! Flyet fikk motorproblemer og hun jeg hoppet med (som kommuniserte med piloten) fikk klar beskjed om å komme seg i en h.... fart ut av flyet! Vi som skulle hoppe for første gang ble kjemperedde da de vi skulle hoppe med begynte å stresse med å feste oss til dem og faktisk så livredde ut selv. Og hun damen jeg hoppet med var den som fikk helt paranoia. Hun hylte og skrek at alle måtte komme seg ut av flyet med en gang opptil flere ganger.. Jeg var sistemann som hoppet og da vi endelig var kommet ut av flyet følte jeg en viss trygghet, selv om vi hadde fritt fall på opp imot 200km i timen. Det var kanondeilig å falle helt fritt, og selv om vi måtte hoppe halvveis oppe føler jeg at jeg har fått hoppe i fallskjerm.. Vi hadde jo ikke noe valg akkurat. Det er mange som ombestemmer seg i luften og blir med flyet ned igjen, men den utveien var ikke noe mulighet for oss.. Vi måtte ut av flyet.
Det var en kjempetraumatisk opplevelse, hvertfall for meg som måtte hoppe med en fallskjermhopper som friket helt ut og var så redd at hun ville grine. Men det er også DET KULESTE JEG NOEN GANG HAR GJORT! Den beste og verste opplevelsen i mitt liv på en gang! Jeg er kjempestolt og ble også filmet, så de som vil skal få se film når jeg kommer hjem! Johoo! Jeg er litt lei for at vi ikke fikk hoppet fra 14000 feet, men hvem vet.. Kanskje jeg tar meg et hopp til en eller annen gang i livet! Det var så utrolig gøy og jeg håper jeg får mulighet (og råd) til å gjøre det igjen og da litt høyere enn denne gang!
Vi fikk hoppet og filmen mye billigere enn det vi egentlig skulle betalt, men det skulle no bare mangle når vi ikke får det vi betaler for.
PS! Jeg er TØFF! =)
tirsdag 16. oktober 2007
Kommentarer takk =)
Hallo folkens!
Her skriver jeg masse innslag og bruker masse verdifull tid og uendelig mye energi (som egentlig bør brukes på oppgaveskriving) på å oppdatere dere der hjemme med alt det gøye vi opplever og bedriver tiden med Down Under.. Og da synes jeg også dere bør bruke pittelitt av deres verdifulle tid til å bli litt flinkere til å kommentere mine superduper flotte bilder og tekster på denne superduperkule og fine bloggen som jeg har vært så superduperflink til å lage! Ellers har jeg det fortsatt like fint og idyllisk som før! Jeg må bare i tillegg til å ha det kjempebra, sitte på skolen HVER DAG og skrive kjempekjedelige og laaaaange oppgaver for å bli ferdig før vi drar til Japan på mandag.. Johooo! =)
Håper dere alle mine kjære har det bra hjemme i kalde nord og at savnet av meg ikke blir for uutholdelig.. Og dersom det blir det, er det bare å spare littegrann og komme og besøke meg på en av de mange strendene jeg om tre uker skal ligge på i 1 1/2 måned! Hehe.. Eller at annet alternativ: Gå inn her og se på alle de fine bildene av meg og gi KOMMENTARER!
DA blir jeg glad da! =)
Stooooooor klem til dere alle som jeg er så uendelig glad i og savner å ha rundt meg!
søndag 14. oktober 2007
Ekskursjon - Kamelriding på stranden
Forrige tirsdag dro vi til en eller annen øy, hvor vi måtte ta verdens korteste fergetur for å komme over. Her red vi på kameler ned på stranden hvor vi spiste litt og deretter fikk råkjøre litt i minibuss på stranden. Eller råkjøre og råkjøre, det var max 50km i timern (det sto faktisk veiskilt med fartsgrense nede på stranden). Det var en kjempegøy og koselig opplevelse og jeg har absolutt ingenting å klage på, bortsett fra at Lene-Celine BRANDT seg på kokende vann.. haha. Jadda.. (Den gode humoren min er her fortsatt!) Kamelene var kjempesøte og stranden kanonfin! Enda en vellykket ekskursjon her i Australia =)
Meg og kamelen jeg satt på.. Må jo ha litt kvalitetstid med de dyrene vi treffer på turen =) Ihvertfall når de er så utrolig skjønne og har verdens største hengeleppe.. Var helt utrolig å se på dem når de spiste.. Underleppen ble slengt "vegg i mellom" og det hele så utrolig komisk ut!
Her ligger og står kamelene linet opp og venter på at vi skal komme og sette oss på de sånn at de kan gå på kjempegøy tur på stranden med oss (noe de stakkars kamelene sikkert gjør nesten hver dag). De var kjempesøte der de sto og lå og så dumt på oss. Det var mens vi sto her og spiste kjeks og drakk kaffe og te at jeg var så konsentrert og oppegående at jeg klarte å søle kokende kaffevann på mine to stakkars fingre.
Her rir vi på lang lang rekke ned på stranden og langt bortover.. Det var veldig idyllisk der vi satt og humpet på kamelene. Men vi hadde utrolig mange blindpassasjerer (fluer) som satt overalt på oss og kamelene og fikk gratis-idylltur, dårlig gjort!
Jeg delte kamel med Torger Åge til hans store glede. Han filmet og jeg skravlet, utrolig grei kombinasjon =)
Det var faktisk ganske ekkelt når kamelene reiste seg med oss på og også når de la seg ned igjen,. Da måtte vi lene oss godt bakover for å ikke stupe over hodet på kamelen. Den gikk nemlig ned med fronten først, deretter fulgte rompen etter..
Meg og kamelen jeg satt på.. Må jo ha litt kvalitetstid med de dyrene vi treffer på turen =) Ihvertfall når de er så utrolig skjønne og har verdens største hengeleppe.. Var helt utrolig å se på dem når de spiste.. Underleppen ble slengt "vegg i mellom" og det hele så utrolig komisk ut!
Se så skjønn han er da! Kan nesten se ut som han smiler på bildet, jeg sa riktig nok "cheese" da, men om han forsto det er heller uvisst ;)
It's beautiful daaaaaaaay!
Kanonfin strand og jeg hadde kjempelyst å bade. Men pga MASSE maneter valgte jeg å la være og heller vasse et lite stykke ut.. Gjør ikke noe å bli litt våt på buksen, det tørker jo så fort her nede i solen og varmen likevel (bare for å gni det litt ekstra godt inn folkens, hvor utrolig herlig vi har det her nede) hehe =) Fikk samlet masse fine skjell som jeg kan lage tøffe smykker av her.
Her ser dere to av fire fine røde firkanter jeg har på venstrefoten - men det er de som ikke synes på dette bildet, nemlig UNDER foten, som er verst og klør mest!
Er jo litt stilig også da =) Har to like på begge føttene..
På utsiden av høyrefoten har jeg faktisk et rødt firkantet omriss RUNDT gnagsåret også!
Her er mine to brente fingre innpakket i sinksalve, som faktisk HJALP! Noe jeg ikke visste, så sinksalve er neste ting på handlelisten og skal fra nå av være fast inventar i mitt ekslusive og veldig praktiske førstehjelpsskrin =)
Da jeg mistet varm boblende ost ned på håndleddet.. Det ser mye verre ut enn det er.. Men måtte pakke det godt inn for å ikke få brannskadedempende salve over alt! Nå er det bare en liten rød flekk igjen fordi jeg var flink og handlet raskt da det skjedde.. Man lærer jaggu av sine feil ass!
Det går forresten veldig fint med fingrene mine også, har bare litt rar hud nederst på pekefingen, men det går vel bort etterhvert det også =)
Og halsen er snart helt frisk, men må likevel gå på en hestekur med antibiotika i ti dager til.. Bare for å være på den sikre siden liksom.. hehe.. Kan sikkert spare litt til en annen gang også kanskje.. =)
PS! De mandlene skal UT! BORT! Mamma: Kan du bestille time til meg til jeg kommer hjem? Jeg er lei av de og vikke ha de mer..
Klønete eller uheldig?
På under to uker har jeg enten vært max uheldig eller verdens største surrehode, jeg har nemlig ikke vært så mye skadet på så kort tid på kjempelenge (siden jeg hadde to blåveiser, en på hvert øye, på under tre uker.. hehe). Det begynte torsdag for en og en halv uke siden, da jeg gikk inn til sentrum barbeint i de nye Ballerina Crocks’ene mine og fikk FIRE gnagsår, to på hver fot! Da vi kom frem på Kvissen fikk jeg plaster i baren, som jeg IKKE tålte og fikk dermed åtte fine røde firkanter som KLØR noe inn i granskauen! Så i tillegg til FIRE gnagsår som gjør VONDT, har jeg ÅTTE firkanter som KLØR! Hehe.. Og det har ikke gitt seg enda, nå en og en halv uke etterpå, men det går nok bort om ikke så altfor lenge håper jeg.. =)
Og på tirsdag da vi var og skulle ri på kameler, fikk vi kaffe/te og kjeks før vi skulle ut på den lange rideturen ned til stranden. Da klarte selvfølgelig jeg å søle kokende vann på pekefingen og langefingen på venstre hånd. Dette svidde noe helt forferdelig og jeg tårene kom trillende. Men tøffe meg (som var i den første gruppen som skulle ri), tok solbriller på og latet som ingenting. Men fingrene mine ble kanonrøde som et resultat av førstegrads forbrenning. Jeg fikk heldigvis litt alovera av en på gruppen og seinere litt sink som visstnok også skulle hjelpe. Om kvelden tok jeg på den fantastiske løvesalven som jeg har med i førstehjelpsskrinet med litt bandasje på, og da jeg våknet neste morgen var det røde og det hovne så godt som borte! Johoo!
Men jeg hadde begynt å få litt vondt i halsen, ikke mye, så jeg var ganske sikker på at dette var kortvarig og kom til å gå bort like fort som det kom (som for ikke så lenge siden), men den gang ei. Etter fallskjermhoppingen på torsdag, satt vi i et iskaldt rom med helt ekstrem kald aircondition og så på filmene fra hoppene våre og på vei tilbake var det omtrent like kaldt i bilen vi satt i. Resultatet av disse kalde utsettelsene, ble en kraftig halsinfeksjon som jeg, så heldig som jeg er, våknet opp med fredags morgen. Og ikke nok med det, men på grunn av denne ekstreme forvandlingen bak i halsen, sov jeg så godt som ingenting denne natten. Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt sto opp denne dagen, var for å komme meg til lege, for som erfart veldig mange ganger tidligere, er det bare EN ting som hjelper: Penicillin! Etter mye om og men og frem og tilbake mellom ørten sykehus som ligger rett ved skolen, fikk vi et tlf nr til en lege hvor jeg fikk komme raskt til. Kommentaren hans da han så halsen min var: ÆSJ! Ikke pent med andre ord. Han skrev ut penicillin og kraftig smertestillende til meg ettersom han visste at det var en stor påkjenning for kroppen min og jeg virkelig trengte begge deler! Haha
I går, lørdag, tror jeg nok at jeg rett og slett var litt i ørsken da jeg skulle lage frokost (pga de kraftige smertestillende jeg tok i går kveld). Da jeg skulle ta ut toasten min fra steikeovnen klarte jeg selvfølgelig å søle gloheit ost ned på venstrehånden og brenne meg IGJEN! Fikk også her førstegrads forbrenning =(
Er jeg litt uheldig eller bare veldig klønete? Jeg går for det første på det med allergisk reaksjon på plaster og halsbetennelse, og kanskje en ørliten smule klønete på de to som har med å brenne seg å gjøre.. hehe =) MEN jeg tar det med et smil og godt humør, så det var derfor ikke mange som merket at jeg satt med kraftig halsinfeksjon på forelesning i går og flyttet seg langt vekk fra meg.. hehe =)
Og på tirsdag da vi var og skulle ri på kameler, fikk vi kaffe/te og kjeks før vi skulle ut på den lange rideturen ned til stranden. Da klarte selvfølgelig jeg å søle kokende vann på pekefingen og langefingen på venstre hånd. Dette svidde noe helt forferdelig og jeg tårene kom trillende. Men tøffe meg (som var i den første gruppen som skulle ri), tok solbriller på og latet som ingenting. Men fingrene mine ble kanonrøde som et resultat av førstegrads forbrenning. Jeg fikk heldigvis litt alovera av en på gruppen og seinere litt sink som visstnok også skulle hjelpe. Om kvelden tok jeg på den fantastiske løvesalven som jeg har med i førstehjelpsskrinet med litt bandasje på, og da jeg våknet neste morgen var det røde og det hovne så godt som borte! Johoo!
Men jeg hadde begynt å få litt vondt i halsen, ikke mye, så jeg var ganske sikker på at dette var kortvarig og kom til å gå bort like fort som det kom (som for ikke så lenge siden), men den gang ei. Etter fallskjermhoppingen på torsdag, satt vi i et iskaldt rom med helt ekstrem kald aircondition og så på filmene fra hoppene våre og på vei tilbake var det omtrent like kaldt i bilen vi satt i. Resultatet av disse kalde utsettelsene, ble en kraftig halsinfeksjon som jeg, så heldig som jeg er, våknet opp med fredags morgen. Og ikke nok med det, men på grunn av denne ekstreme forvandlingen bak i halsen, sov jeg så godt som ingenting denne natten. Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt sto opp denne dagen, var for å komme meg til lege, for som erfart veldig mange ganger tidligere, er det bare EN ting som hjelper: Penicillin! Etter mye om og men og frem og tilbake mellom ørten sykehus som ligger rett ved skolen, fikk vi et tlf nr til en lege hvor jeg fikk komme raskt til. Kommentaren hans da han så halsen min var: ÆSJ! Ikke pent med andre ord. Han skrev ut penicillin og kraftig smertestillende til meg ettersom han visste at det var en stor påkjenning for kroppen min og jeg virkelig trengte begge deler! Haha
I går, lørdag, tror jeg nok at jeg rett og slett var litt i ørsken da jeg skulle lage frokost (pga de kraftige smertestillende jeg tok i går kveld). Da jeg skulle ta ut toasten min fra steikeovnen klarte jeg selvfølgelig å søle gloheit ost ned på venstrehånden og brenne meg IGJEN! Fikk også her førstegrads forbrenning =(
Er jeg litt uheldig eller bare veldig klønete? Jeg går for det første på det med allergisk reaksjon på plaster og halsbetennelse, og kanskje en ørliten smule klønete på de to som har med å brenne seg å gjøre.. hehe =) MEN jeg tar det med et smil og godt humør, så det var derfor ikke mange som merket at jeg satt med kraftig halsinfeksjon på forelesning i går og flyttet seg langt vekk fra meg.. hehe =)
lørdag 13. oktober 2007
Enda mer dyr!
Krokodilleshow! Den var stor ass og jeg skjønner ikke at noen tør å leke med et så farlig dyr ass!
Her har jeg tatt bilde av bildet som ble tatt av meg og Elise og Ssssslangen! Johoo! Trodde den kom til å være ekkel og slimete og kjempeskummel, men det var faktisk veldig ok å ta på og ha rundt halsen som et skjerf.. Jeg var selvfølgelig den tøffeste og holdt hodet, ikke så kult på slutten da den begynte å bevege seg og sikkert egentlig hadde kjempelyst å spise oss eller no.. Vet ikke ossen slange det var, men det var en SSSSSSSLANGE og vi holdt den! hehe =)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
