FALLSKJERMHOPP!

Torsdag 11.10.07 kl 11.30 ble Hanne, Ole, Amalie, Birgitte og jeg hentet av fallskjermhoppebilen utenfor skolen. Og vi brukte ca tre kvarter til Redcliff hvor vi skulle hoppe. Jeg hadde bestemt meg for å være med bare to dager i forveien og følte ikke helt at jeg fikk forberedt meg på va jeg faktisk skulle begi meg ut på, men det var egentlig like greit.. Ikke fikk jeg tid til å trekke meg heller.. hehe..

Da vi kom til fram, måtte vi fylle ut ørten skjemaer om at det var vårt eget ansvar dersom noe skulle skje og det er en ekstremsport hvor alt faktisk kan skje.. Ikke særlig kjekt å lese om alt det, så jeg droppet å lese resten og fylte ut der jeg skulle for å få hoppe. Det var en helt ubeskrivelig følelse jeg hadde da vi fikk på oss selene og ble vist hva vi skulle gjøre i luften, og alle (inkl de profesjonelle hopperne) var kjempegiret. Flyturen gikk helt fint intil vi var kommet litt over 7000 feet (ca 2500 meter), da skjedde det verste man kan oppleve som fallskjermhopper og førstemannshopper! Flyet fikk motorproblemer og hun jeg hoppet med (som kommuniserte med piloten) fikk klar beskjed om å komme seg i en h.... fart ut av flyet! Vi som skulle hoppe for første gang ble kjemperedde da de vi skulle hoppe med begynte å stresse med å feste oss til dem og faktisk så livredde ut selv. Og hun damen jeg hoppet med var den som fikk helt paranoia. Hun hylte og skrek at alle måtte komme seg ut av flyet med en gang opptil flere ganger.. Jeg var sistemann som hoppet og da vi endelig var kommet ut av flyet følte jeg en viss trygghet, selv om vi hadde fritt fall på opp imot 200km i timen. Det var kanondeilig å falle helt fritt, og selv om vi måtte hoppe halvveis oppe føler jeg at jeg har fått hoppe i fallskjerm.. Vi hadde jo ikke noe valg akkurat. Det er mange som ombestemmer seg i luften og blir med flyet ned igjen, men den utveien var ikke noe mulighet for oss.. Vi måtte ut av flyet.

Det var en kjempetraumatisk opplevelse, hvertfall for meg som måtte hoppe med en fallskjermhopper som friket helt ut og var så redd at hun ville grine. Men det er også DET KULESTE JEG NOEN GANG HAR GJORT! Den beste og verste opplevelsen i mitt liv på en gang! Jeg er kjempestolt og ble også filmet, så de som vil skal få se film når jeg kommer hjem! Johoo! Jeg er litt lei for at vi ikke fikk hoppet fra 14000 feet, men hvem vet.. Kanskje jeg tar meg et hopp til en eller annen gang i livet! Det var så utrolig gøy og jeg håper jeg får mulighet (og råd) til å gjøre det igjen og da litt høyere enn denne gang!

Vi fikk hoppet og filmen mye billigere enn det vi egentlig skulle betalt, men det skulle no bare mangle når vi ikke får det vi betaler for.

PS! Jeg er TØFF! =)